Video – Maleriprosjekt ” Huset på den andre siden ” Om maleren Gunnar Dietrichson 1933 – 2014
Jeg arbeider for tiden med video og maleri -prosjekt med tittelen” Huset på den andre siden ” . Videoarbeidet omhandler maleren Gunnar Dietrichson .
Bakgrunnshistorie
Gunnar Dietrichson levde hele sitt liv isolert fra andre mennesker og den Norske kunstverdenen. Han arbeidet innenfor den impressionistiske tradisjon, med glidende overganger til den ekspressionistiske. Da han døde i 2014, etterlot han seg mer enn 1600 verk bestående hovedsakelig av malerier, samt endel skulptur. Da jeg gav meg i kast med å filme i huset der han levde, i Faunveien på Slemdal i Oslo, var det en veldig sterk opplevelse å komme inn i huset. Huset er gammelt og ligger skjult bak store trær, hagen er overgrodd med vakre blomster fra en annen tid som har overlevd. Inne i huset var det leretter overalt, et vakkert kaos av gamle Luis Seize – møbler nedklint av oljemaling, gamle tapeter fulle av fingermerker med Kadmium, og Smaragdgrønt etter Dietrichsens hender. Lysbryterne var fulle av maling og avtrykk rundt bryteren. Det var støv og tegninger overalt. Rom etter rom var fulle av leretter, aqvareller,brev, dagbøker.
Kjelleren var full av Skulpturer, hovedsakelig portretter, nedstøvede stirrende ut i halv-mørket med bare kjellervinduet som lyskilde. En skjult verden, og samtidig et helt liv som utfoldet seg . Hva er igjen etter at et menneske er gått bort og hva forblir skjult? Huset og rommene gav svar i den grad jeg kunne tolke dem, etter å ha vært der i mange dager over tid. Hvert rom hadde sin fortelling med sine tableauer av personlige gjenstander som kunne leses som et liv der få hadde innsyn, med den autobiografiske kraft som ligger i gamle fotografier, skrift fra ord til fingeravtrykk av maling overalt. Huset ble bygget av Gunnar Dietrichsens besteforeldre, og hadde således mange sjeler og levet liv i sine vegger. I videoverket kommer fortiden tilbake med de som en gang bebodde huset.
Videoarbeidet – Maleriprosjekt
Videoarbeidet er et poetisk prosjekt hvor jeg portretterer Gunnar Dietrichsens indre liv ,basert på filmet materiale fra huset . Dietrichson var også pianist på det private plan ,han spilte Rachmaninov og Lizt ofte . Gjennom deler av videoarbeidets lydspor går Lizts sonate i B-moll . Richard Green som spiller Dietrichson i videoverket ,spiller stykket , dette er også filmatisert .
Scener der Dietrichson maler står sentralt i videoverket . Maleriene som blir til i videoens sekvenser ,blir malt av meg . Maleriene er påvirket av å bli skapt i huset , og er som følge av det blitt annerledes malerier enn de som jeg ville gjort i mitt eget atelier . Den usynlige virkeligheten ,det vil si den som sanses og gir impulser til maleriene i huset ,er viktig for prosjektet.
YU REFLECT – Exhibition in the Museum of Yugoslavia , November 2019
Videoverket ” Jerusalem ,a portrait without a frame “
I 2019 skal jeg delta sammen med 11 andre Norske kunstnere som er invitert til å delta i utstillingen YU REFLECT i Beograds Historiske Museum . Utstillingen er kuratert av Filip Matic. Jeg skal bidra til utstillingen med videoverket ” Jerusalem , a portrait without a frame ”
Kunstnerne som er invitert til å delta og representerer Norge er : Anders Holen, Anna Daniell, Astrid Johannessen, BULLMILETIC, Frederik Raddum, Bjørn Båsen, Hc Gilje, Janne Talstad, Ida Ekblad, Marte Johnslien, Kjetil Skøien, og Mathias Faldbakken.
Videoverket “Jerusalem, a portrait without a frame”, er en dokumentarfilm om Russisk – ortodokse kristnes tilstedeværelse i Jerusalem under påsken.
I Russisk tradisjon, og for alle ortodokse kristne, er det å reise til Jerusalem for å oppleve mirakelet “Den Hellige Ild”, det viktigste i et menneskes liv . Mirakelet omtales allerede i år 73 år etter Kristus korsfestelse. Hvert år skjer det samme mirakelet på oppstandelsesdagen ved hjelp av bønnene og ropene fra alle de ortodokse kristne som har vandret, bedt og fastet i 40 dager frem mot dette punkt. Mirakelet kan oppleves og fotograferes (dog ikke samtidig), alle har forskjellige erfaringer. I slutten av videoen sees et Stereo – fotografi fra 1900 som avbilder mirakelet ved siden av min dokumentasjon av hendelsen. Lydsporet, foruten autentiske opptak fra kirken, er fra Shostakovich symphony nr 15, den siste han skrev i 1971 før han døde.
Videoverket vil bli vist i forbindelse med feiringen av Yugoslavia’s som idé’s 100-års jubileum.
Videoverket handler ikke om ideologi, men gir oss følelsen av det. Hvis vi som mennesker bare tør å gå inn i følelsen av å gripe etter noe høyere i oss selv, kan vi få ny styrke og prøve å finne vår individuelle vei som gir oss håp og mening.
For utfyllende historisk og tematisk informasjon om videoverket ,se under post video ,hvor videoverket også kan sees.
Overview by Filip Matic, the exhibition curator:
Reflection and transnational practices.
The exhibition ” YU REFLECT ” will be staged in the Museum of Yugoslav History (MYH) in Belgrade, in November 2019 , when the museum marks the 100 years anniversary of the creation of Yugoslavian idea, reflecting through a new set of consideration, tending to distant itself from strictly historical and political, employing phenomenological and reflective practices .
The current need for reflecting and observation on the transnational level is prompted by intense cultural and trade import in recent time, between Norway and Serbia. Norway has been ceaselessly engaged in helping Serbia on the overall transnational path, one of which segment that called for immediate attention, was the legacy of modern Yugoslavia. As a legal and historical successor, Serbian society continuously revives and revisits its position on the legacy and its meaning, on a number of levels.
As a result, artists from Norway, are invited to contribute to an attempt to provide the raw material for new forms of aesthetical inquiries, through engaging different methods of reflection and observation on the Yugoslavian phenomenon. Visible and invisible ties, recorded and unrecorded, imaginative and contingent, that could be mapped out in unexpected ways.
Critical analysis through artistic reflection can offer and develop a series of questions, that avoid the pitfalls of the current assessment, that either overly politicizes art practices or reduces it to series of “soft ethics” or politically correct statements. Entrenched ethics – ethical relativism that forms moral communalism, so prevalent in the west today, could be critically addressed by art works/practices that will be produced along the lines of ethic of aesthetics rather than politics of aesthetics .
This sort of contribution, with possibly imaginary or experiential and even experimental quality, inspired by an idea, which offers an opportunity for an extraordinary reflection, will trade off social quietude and conceptual cage, so that the ground breaking works could be produced, that would give a rise to a new awareness. Artist are encouraged to contribute to the investigation on proposed theme, through reflections within any reference frame . It will be entirely left to each individual artist to decide on their own. No specific ontological or philosophical orientation is believed to be necessary for the process.
Beograd January 2018
